I 2018 leste jeg Agnes Ravatns bok «Verda er ein skandale». Der siterer hun forfatteren Einar Økland, som skildrer hvordan det er å gå inn i en butikk på Vestlandet og spørre etter en paraply
«Me hadde i alle fall i går!»
«Skal du ha han oppslått, eller skal det vere ei gåve?»
«Ja, paraplyane står der borte – og prøverommet er inne i kroken til venstre.»
«Ja visst, det er jo snart ferie!»
«Ja – kva nummer bruker du?»
«Nei – vermeldingane er så upålitelege no for tida, så det fører vi ikkje.»
«Fortolkingsapparatet må være nyoljet hver dag. Men hvordan går det med flyktningane som skal integrerast i denne kakofonien av tilsikta feiltolkingar og parodiar og ironiar?» skriver Agnes Ravatn. Norsk språk, er ikke så enkelt.
I arbeidslivet forventer vi at folk lærer seg norsk. Men kan vi kreve at alle med minoritetsspråklig bakgrunn skal snakke og skrive det norske språket feilfritt? Hadde vi klart det selv om vi skulle lære et helt nytt og lite brukt språk for å kunne jobbe i et annet land? Neppe! Det viktigste er at nye nordmenn jobber, både for dem selv og for oss som er født her. Så får vi lage oss rutiner for å korrigere språkfeil.
En dag kom for eksempel en kollega til meg og spurte hva «midtlivslengde» er, jeg hadde skrevet det i en artikkel jeg oversatte fra svensk. Jeg hadde vært litt rask da jeg oversatte ordet «medellivslängd», som betyr gjennomsnittlig levealder.
Neper er kjempegodt, de er saftige og fine å ha i salaten! Jeg kjøper gjerne norske neper når det er sesong for det. Men når det står på prislappen at den neppe er norsk, da blir jeg litt mer tvilende. Eller mener selgeren norske neper?
Grill Kroa står der fortsatt, så det er nok ingen som har forsøkt å grille den. Jeg har aldri vært inne der, så jeg vet ikke om det egentlig er ei grillkro som selger grillmat.