Ifølge Økland er svarene en risikerer å få:
«Me hadde i alle fall i går!»
«Skal du ha han oppslått, eller skal det vere ei gåve?»
«Ja, paraplyane står der borte – og prøverommet er inne i kroken til venstre.»
«Ja visst, det er jo snart ferie!»
«Ja – kva nummer bruker du?»
«Nei – vermeldingane er så upålitelege no for tida, så det fører vi ikkje.»
«Fortolkingsapparatet må være nyoljet hver dag. Men hvordan går det med flyktningane som skal integrerast i denne kakofonien av tilsikta feiltolkingar og parodiar og ironiar?» skriver Agnes Ravatn. Norsk språk, er ikke så enkelt.
I arbeidslivet forventer vi at folk lærer seg norsk. Men kan vi kreve at alle med minoritetsspråklig bakgrunn skal snakke og skrive det norske språket feilfritt? Hadde vi klart det selv om vi skulle lære et helt nytt og lite brukt språk for å kunne jobbe i et annet land? Neppe! Det viktigste er at nye nordmenn jobber, både for dem selv og for oss som er født her. Så får vi lage oss rutiner for å korrigere språkfeil.
En dag kom for eksempel en kollega til meg og spurte hva «midtlivslengde» er, jeg hadde skrevet det i en artikkel jeg oversatte fra svensk. Jeg hadde vært litt rask da jeg oversatte ordet «medellivslängd», som betyr gjennomsnittlig levealder.