Vannets betydning i Odalen for mer enn 100 år siden

I Sør-Odal Rotary møtte jeg svært interesserte tilhørere og som hadde mange spørsmål, også om andre spørsmål enn vann. For hva kan vi egentlig om kirkenes historie og hvordan folk har brukt dem opp gjennom tidene? Boka svarer bare delvis på dette. I dag går mange i kirken på julekvelden, noe som var mer uvanlig i den tiden tiden boka beskriver. Den er basert på dagbøkene til Hans og Ole Kjølstad, og som gikk regelmessig i Oppstad kirke. Men bare én gang var Ole og søsknene i kirken på julekvelden og det fordi den var på en søndag.

Vinteren 1918 startet med sterk kulde. På Oppstadbakken viste gradestokkene minus 40, og Ole skriver i dagboka: «– I dag har det hendt noe riktig fælt her, vannspringen har nemlig frosset til både i stall og fjøs. Det er sørgelig å tenke på. Jeg har allerede båret 20 såer vann fra brønnen i dag. Jeg tror ikke det er mulig å få åpnet springen igjen før til våren.» På Kjølstad hadde de vann til springen på kjøkkenet fra ei ile i skogkanten ovenfor garden, og dette vannet frøs også. Først i begynnelsen av mai skriver han at vannet endelig er tilbake.

På Oppstad var grenda delt i to av Oppståa. På vestsida lå fire butikker og på østsida lå Årstad skole og Oppstad kirke. Om vinteren gikk folk over åa på isen, om sommeren brukte de robåt. Ønsket om bru var sterkt, og til og med ungdomslaget satte ned en komité for å jobbe med saken, men det skulle gå mange år før brua ble em realitet. Den første brua på Oppstad sto klar i 1938.

Bildetekst: 1908 er ikke beskrevet med noen stor flom på Oppstad, men 3. juni det året tok Hans Kjølstad et bilde av Årstad skole, der vannet står helt opp til trappa.