Julehandel med sekk på to hjul

Trillebagen kjøpte jeg i Hegdehaugen jernvare for flere år siden, men butikken stengte dørene tidligere i desember etter 108 års drift. Husleien ble for dyr, sier noen. Men det var dit vi gikk når vi trengte to skruer og ikke 20, stekespader i stål - eller en trillebag med store gummihjul.

Akkurat det med stekespader er aktuelt for tida. Nylig ble det advart mot kjøkkenredskaper av plast, og kort tid etterpå var alle butikker utsolgt for stekespader av tre og stål. Men, det er trillebagen som er tema.

Da min svigermor fylte 85 år ga vi henne en trillebag, som hun nektet å bruke. – Det er bare gamle damer som bruker slike, sa hun. Jeg er 70 og har allerede hatt min trillebag i flere år. Etter 45 år i Oslo flyttet jeg tilbake til hjembygda og jeg angrer ikke. Men jeg savner mange av de små butikkene jeg brukte å handle i. Der jeg ble gjenkjent og ofte slo av en prat. Så jeg og trillebagen tar jevnlig toget til Oslo. Der tar jeg trikk eller buss et stykke og så går jeg runden til disse butikkene, slik jeg gjorde i går. I en butikk på St Hanshaugen har de for eksempel fortsatt neper, og de har fersk hvitløk og et godt utvalg av oster. Ned i bagen med det. Så triller jeg videre til en helsekostbutikk der jeg kjøper upasteurisert surkål. De har forresten kjøkkenredskaper i tre også. Ikke langt unna ligger blomsterbutikken Frøken Flood, som blant annet selger cyclamen-knoller. Det er en knoll som gir små rosa alpefioler. Knollen skal bare legges på en skål og dusjes jevnlig med vann i flere uker, og så kommer de små rosa blomstene opp av den brune klumpen.

Idet jeg gikk ut av en av de små butikkene kom en mann og holdt døra åpen for meg. Han spurte om han skal løfte trillebagen ned de to trappetrinnene for meg. Jeg takket for tilbudet og sa at det klarte jeg fint selv. Så gikk jeg til trikken for å komme meg til en butikk der jeg kjøper nøtter. Trikken var full av folk, men en ung mann reiste seg og tilbød meg og trillebagen plassen sin. Det samme skjedde to ganger i går. Det har sine fordeler å være eldre dame med trillebag.

I nøttebutikken spurte hun bak disken om jeg trengte pose, men det gjorde jeg ikke. Plastposer er gått ut på dato og jeg helte bare varene mine oppi trillebagen, som nå begynte å bli ganske full. Det var på tide å dra maten med dramaten tilbake til jernbanestasjonen og ta toget hjem.

God jul!