I 2019 kjøpte jeg fem bøker av den svenske forfatteren og nobelprisvinneren Selma Lagerlöf. Bøkene tiltalte meg fordi omslagene fulle av blomster var så fine. Noen av bøkene har handling fra Mårbacka i Värmland og det fristet med et besøk dit.
Men så kom corona-pandemien i 2020. Reiser til Sverige ble vanskelig både det året og året etter. Det ble god tid til å lese bøker, blant annet noen bøker av den britiske forfatteren Abdulrazak Gurnah, født i Zansibar, som fikk nobelprisen i litteratur i 2021. Jeg leste romanene «Paradis» og «Ved sjøen» med handling fra Afrika.
Selma Lagerlöf var den første kvinnen og den første svenske forfatteren som fikk nobelprisen i litteratur. Det skjedde i 1909. Nobelprisene i litteratur, fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin og fred har vært utdelt siden 1901. Lagerlöf bodde store deler av livet på garden Mårbacka, og hun var svært interessert i arbeidet på garden og i hagen.
Sommeren 2022 ble vi fôrverter for en valp fra Hundeskolen Veiviseren på Ås. Rago var bare åtte uker gammel og en veldig søt, liten, svart labrador, da han kom til oss. Det ble mye trening og mange og lange fine turer med ham. Å reise til Sverige med hund ble komplisert på grunn av vaksiner og tillatelser fra hundeskolen, som eide ham. Jeg orket ikke og vi ble hjemme.
Det året fikk den franske forfatteren Anni Ernaux nobelprisen i litteratur. Jeg leste flere av bøkene hennes også, blant andre romanen «Årene», som jeg likte veldig godt. I 2023 fikk norske Jon Fosse nobelprisen i litteratur. Jeg hadde aldri lest noe av ham, men i hylla hadde jeg boka «Sterk vind» som jeg hadde fått i julegave av naboen. Så da leste jeg den. Tidligere norske nobelprisvinnere i litteratur er Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920) og Sigrid Undset (1928).
I januar i år ble Rago levert tilbake til hundeskolen for intensiv trening, han skulle bli servicehund og i juni var han hos oss for siste gang. Det var trist å si ha det! Men da årets sommer var på hell, tok vi omsider turen til Selma Lagerlöfs Mårbacka. Hennes hjem står der som museum, men hagen dyrkes som på hennes tid. Det er et imponerende hageanlegg med blomster, trær og grønnsaker. Neste sommer prøver jeg kanskje måten blomster og grønnsaker var plantet sammen på. Grønnkål, svartkål og tagetes sammen for eksempel.
I bilen på tur til Sand i Nord-Odal 10. oktober hørte jeg på radioen, at den sørkoreanske forfatteren Han Kang får nobelprisen i litteratur i Oslo rådhus 10. desember. Hun får prisen for romanen «Vegetarianeren». På biblioteket Samling på Sand fikk jeg lånt den. Og på bilturen hjem tre timer etter at prisen ble kjent, hørte jeg at det allerede var 100 på venteliste for å låne boka på Deichman i Oslo.
Jeg er heldig som har villbringebær på skogstomta i hagen. Det er blitt et par kilo hittil i år, og det er fortsatt mulig å plukke. Årets skudd av bringebærplanter gir bær neste år, skuddene med årets bær visner. Et magebelte med boks er fint å plukke i, da kan jeg bruke begge hendene.
Ei villrose i full blomstring ved en gammel stubbe, og like ved står fem nattfioler. Villrosa er trolig en bustnype, den vanligste av 11 villrosearter i Norge. Nattfiolen tilhører orkidéfamilien Platanthera.
Naboen kaller meg for jordarbeider, og det stemmer kanskje. Det er viktig med god jord for å få blomster og grønnsaker til å vokse godt både ute i hagen og inne i drivhuset...