Blogg

Nyhetene om krig i 1914 og nå i 2022

Siden 24. februar har nyhetene om Russlands invasjon i Ukraina fulgt oss natt og dag gjennom TV-kanaler, i radio, på nettaviser og i sosiale medier. Det er bare vi selv som begrenser hvor mye vi ønsker å ta inn og hvem vi ønsker å lytte til.

Nyhetene om krig i 1914 og nå i 2022

I Norge og resten av den vestlige verden har vi redaktørstyrte nyheter, som sørger for en bred dekning av det som skjer og som sørger for debatt. Vi kan følge krigens utvikling nærmest minutt for minutt. I Russland er det motsatt, der bestemmer myndighetene hva slags informasjon som skal ut. Der hindres i tillegg alternative stemmer å ytre seg og de som prøver, straffes.

Første gang vi for alvor fikk krig overført på direkten gjennom TV-skjermen var under den første Golfkrigen i 1990-91. Først Iraks invasjon av Kuwait, så en vestlig koalisjonstyrke ledet av USA som angrep blant annet den irakske hovedstaden Bagdad. Vi husker bildene av bomber som lysende ildkuler mot Bagdad, som ble direktesendt på TV av CNN. Vi som var småbarnsforeldre da, fryktet hva dette ville gjøre med barna våre. Jeg husker at jeg sa i barnehagen: «Når barna der må oppleve dette i virkeligheten, må mitt barn tåle å se det på TV».

I boka «Odelsgutter 1908-1918» gjengir jeg dagbøkene min bestefar Ole Kjølstad og hans bror Hans Kjølstad skrev på garden Kjølstad. Deres viktigste nyhetskilde var papiravisene, og som de leste flittig. Det som skjedde den ene dagen, kunne tidligst leses i avisene dagen etter.

  1. juli 1914 skriver Ole Kjølstad i dagboka si at de har hengt høy i Jansløkken, og kjørt mer høy fra i fjor ned på garden.

«- Ellers er det stille og rolig, unntatt i Sør-Europa. Der holder det på å bryte ut krig mellom Østerrike og Serbia.» Det har han lest i avisene. To dager senere skriver han:

«- I dag skriver avisene at det er brutt ut krig mellom Østerrike og Serbia. Hvordan de store statene kommer til å ta dette, er ikke godt å si. Jeg håper det vil gå fredelig for seg.»
30. juli fortsetter han: «- Det er forferdelig så spent det er om dagen i anledning den visstnok forestående europeiske krig. Russland, Tyskland, Danmark, Finland og Sverige mobiliserer, og det er vel bare et tidsspørsmål før det bryter løs. Norge har forholdt seg rolig hittil, men det må vel gjøres forberedelser til å kunne hevde sin nøytralitet. Ja, Gud vet hvordan dette vil gå. Mel er det omtrent umulig å få tak i her omkring nå, så det ser neimen ikke hyggelig ut. Jeg håper likevel det må få en god ende.»

Første verdenskrig startet 28. juli 1914 med utgangspunkt i Europa. På den ene siden var Frankrike, Russland og Storbritannia, og fra 1917 USA, de sentrale aktørene. På den andre siden var Tyskland, Østerrike og Ungarn, og fra høsten 1914 Det osmanske riket (restene av det osmanske riket er siden 1923 dagens Tyrkia). Krigen ble utløst av attentatet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina 28. juli 1914, kjent som «skuddene i Sarajevo».

Brødrenes yngre bror, Trygve Kjølstad, dro til Amerika i 1913 og ble værende der helt til etter at første verdenskrig var over. Han skrev brev hjem og med en og annen nyhet om krigen sett derfra. Han sendte også pakker med amerikanske aviser og fikk tilsvarende pakker med norske aviser sendt til seg.

Ole Kjølstad fortsatte å referere i dagbøkene det han leste om krigen helt til den var slutt. Han skriver ikke om krigen hver dag eller hver uke, men nevner mye av det viktigste som skjedde. Tidlig våren 1915 skriver han:
«– Jeg har hentet posten i dag, men det var ikke noe nytt. I avisene er det bare krig og atter krig. De allierte prøver nå å forsere seg fram gjennom Dardanellene, de er allerede langt på vei og det kan hende de lykkes. Faller Konstantinopel, så blir det vel litt forandring i programmet.»
Et år senere, i 1916:
«- Krigen raser fælt nå, ved Verdun i Frankrike meies folk ned i tusenvis. Tyskerne har mistet 200.000 mann der de siste dagene.»

Før påske i 1917 skriver han:
«– Avisene melder at Amerika nå er på tur til å erklære Tyskland krig. Ja, bare det nå kunne bidra til at Tyskland ble knust fortere, så er visst det manges ønske.»
Og en høstdag i 1918 skriver Ole: «- Utsiktene for en snarlig slutt på krigen og fred er nå svært lyse. Tyskland har gått med på alle krav fra Amerika. De skal snarest trekke seg ut av Frankrike og Belgia. Antakelig er tyskerne nå så utkjørt av krigen at de trenger fred. Keiser Wilhelm må trolig trekke seg. Ja, dette er også gledelige nyheter for Norge. Kanskje vi kan se fram til normale tider igjen om ikke så lenge.»

Dette er bare noen få sitater fra Ole Kjølstads dagbøker. Krigen varte i nesten 4 ½ år og Norge forholdt seg nøytralt, men landet ble likevel preget, særlig sjøfolk på norske skip. Mangel på importerte varer førte til matvarekrise i Norge og bøndene måtte dyrke mer. Få hadde elektrisitet den gangen, og det manglet kull og parafin.

Krigen i Ukraina har i skrivende stund vart i fire uker. 10 millioner ukrainere er på flukt, en tre-del av dem til nabolandene. Norge forberede seg på å ta imot 35.000 ukrainere, men ser ikke bort fra at det kan komme 100.000. Sør-Odal kommune har sagt ja til å ta imot 65. Vestlige land er gått til økonomiske sanksjoner av russiske varer, banker og russiske milliardærer. I Norge og resten av den vestlige verden er strømprisene skyhøye, mange land er avhengige av olje og gass fra Russland. Mange land er avhengige av Russlands og Ukrainas leveranser av matkorn.

Jeg kan si som min bestefar: «...det ser neimen ikke hyggelig ut. Jeg håper likevel det må få en god ende.»

Hva lønner seg? Det kommer an på

07. november 2024

Jeg vet ikke hvilken byggmester skuespillerne på Nationaltheatret kunne ta kontakt med for å få restaurert Nationaltheatret og reist et nybygg til en verdi av 10 milliarder kroner. Finansminister og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ønsker som kjent ikke å bevilge mer enn 3 milliarder, og det kun til restaurering av det gamle.

Forbudte bøker, tanker til ettertanke

18. oktober 2024

I sommer har jeg lest Sigurd Hoels romaner, novelle- og essaysamlinger. Den siste boka jeg leste var «Tanker i mørketid» som kom i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Hoel så tidlig hva som skjedde i Tyskland etter at Adolf Hitler kom til makten som rikskansler i 1933.

Det er visst lurt å lære noe nytt

07. juli 2021

Det er 48 år siden jeg fikk førerkort i 1973. Dagen var 2. juli og hele Norge flagget, ikke for meg men for kong Olav V, som hadde bursdag. Den første bilen kjøpte jeg i Tyskland fire år senere, en lyseblå VW-boble. Men nå må jeg øvelseskjøre igjen.

Gå til toppen